Naxos 2016 - Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum på registrering i det greske øyriket

Naxos 2016 - Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum på registrering i det greske øyriket

Denne uka har arkeologer fra Norsk Maritimt Museum vendt nesen sørover til Naxos, Hellas for å starte et samarbeidsprosjekt med det greske eforatet for undervannsarkeologi (EEA). Målet med undersøkelsene dette året er å finne og kartlegge øyas havneområder fra antikken og bysantinsk tid på sørkysten av den greske øya Naxos. Prosjektet er støttet av Det Norske Vitenskapsakademiet.

Bakgrunnen for prosjektet - hvorfor undersøke sørkysten av øya Naxos?

Bakgrunnen for prosjektet er Universitetet i Oslos (UiO) flerårige undersøkelser av den Bysantinske bosetningen Kastro Apalirou. Kastro Apalirou er en bysantinsk ruinby som ligger på toppen av en 470 meter høy fjelltopp et godt stykke inn på land i den sørlige delen av Naxos. Det er antatt at den ble bygd på 6-700-tallet og anlegget ble ødelagt av Venetianerne i 1207. På grunn av gjentatte sjøangrep og generelt urolige tider er denne et av svært mange eksempler på flyttingen av bosetninger fra sjøen til høyereliggende områder som skjer på 600-700-tallet i den greske øyverdenen. Oppe i fjellsiden hadde de bedre muligheter til å forsvare seg mot inntrengere og topografien lå vel til rette for anleggelsen av borganlegg («Kastro»=borg).

Naxos 2016 - Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum på registrering i det greske øyriket
Utsikt mot undersøkelsesområdene i sør fra fjelltoppen Kastro Apalirou.

Etter en dialog med UiOs prosjektleder Knut Ødegård kom det fram at kunnskapen om bosetningens kontakt med sjøen var svært sparsommelig. Man vet ikke med sikkerhet hvor byen på Kastro Apalirou har hatt havnen sin, eller hvordan den har vært utformet. Dette pirret nysgjerrigheten til NMMs prosjektleder Sven Ahrens. Og med svært begrensede midler dro tre forskere fra museet til Naxos høsten 2014 for å se om det i hele tatt var bevart spor i sjøen eller langs kysten nær Kastro Aparilou som kunne avsløre hvor dette blomstrende samfunnet hadde eksportert og importert sine varer fra. Med god hjelp fra den lokale dykkeinstruktøren Manolis Bardanis kunne vi allerede da påvise flere mulige ankringssteder og annet som pekte mot bruk av kyststripen i perioden Kastro Apalirou var befolket.

På denne bakgrunnen søkte Det Norske Instituttet i Athen om en treårig utgravningslisens for et registrerings- og senere utgravningsprosjekt under vann, og da denne ble innvilget av Det Greske Undervannseforatet var det klart for første registreringssesong høsten 2016.

Naxos 2016 - Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum på registrering i det greske øyriket
Prosjektleder Sven Ahrens og feltansvarlig fra det Greske Undervannseforatet Ekaterina Tagenidou i Athen etter kontraktsignering.

Metoder i bruk under registreringene - hvordan skal vi finne og dokumentere kulturminnene vi er ute etter?

For å registrere så store områder av sjøbunnen som mulig gjør vi bruk av sidesøkende sonar. Denne kan ved hjelp av lydbølger gi et tredimensjonalt bilde av sjøbunnen. Registreringen gjøres ved at en «fisk» slepes etter båt, denne sender lydbølger skrått ned til bunnen på begge sider. Signalene sendes fortløpende opp til en computer i dykkerbåten hvor operatøren får et fortløpende 3D-bilde av sjøbunnen opp på skjermen sin. Under gode forhold kan sonaren fange opp ganske små enkeltgjenstander på sjøbunnen. Oppdages det interessante formasjoner – anomalier på skjermen registreres posisjon og dybde og dykkere kan gå
ned og undersøke om det kan være snakk om vrak, gjenstnader eller andre kulturminner.

Naxos 2016 - Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum på registrering i det greske øyriket
Innsjekking på Gardermoen grytidlig om morgenen, det blir noen kolli utstyr. Og hvordan skal det gå å sende sonaren som tilforlatelig ligner en rakett? Det er en viss bekymring blant prosjektdeltagerne på dette stadiet. Men, det gikk bra og vi fikk alt gjennom tollen, tilslutt.

På mulige vraksteder eller havnelokaliteter har vi også muligheten til å benytte oss av undervanns metallsøker som vil kunne påvise metallgjenstander for små til at vi ikke ser de med det blotte øye og gjenstander som ligger et stykke ned i sjøbunnen.

I tillegg vil vi benytte oss av overflateregistrering ved snorkling, noe som er hensiktsmessig på grunn av at vi raskt kan dekke store områder i det svært klare vannet som finnes rundt Naxos. Sikten fra overflaten er god nok til å oppdage større gjenstander og konstruksjoner ned til ca 15-20 meters dyp. Oppdages gjenstander eller konstruksjoner av interesse fra overflaten vil vi senere kunne kontrollere og dokumentere disse ved dykking med luft.

Dokumentasjonen skjer i første rekke ved fotogrammetri som i Norge i løpet av kort tid er blitt den allment foretrukne måten å dokumentere arkeologiske
funnsteder på i 3D både under og over vann.

Et utvalg gjenstander vil bli tatt opp for datering og proveniens- og funksjonsbestemmelse. Det vil si at vi ønsker å vite alder, hvor gjenstanden kommer fra og hva den er blitt brukt til. Det er grunn til å tro at gjenstandsmaterialet for en stor del vil bestå av keramikk, og vi har derfor fått bistand
av PhD student Hallvard Indgjerd fra the University of St.Andrews i arbeidet med å klassifisere funnene. Alle gjenstander innleveres til Eforatet for Undervannsarkeologi i Athen ved prosjektets slutt.

 

Naxos 2016 - Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum på registrering i det greske øyriket
Team Naxos Southcoastal Survey 2016. Fra venstre Hilde, Frode, Spyros, Vasilis, Ekaterina, Manolis, Sven og Hallvard.

Denne siden blir oppdatert jevnlig etter hvert som undersøkelsene skrider fram.