Senketunnelprosjektet ved Havnelageret, Bjørvika, Oslo

Oppdatering 25. mars: nytt båtfunn ved Havnelageret

Arkeologer fra NMM har i hele vinter overvåket utsjaktingen av påkjøringsrampe til Bjørvikatunnelen i området bak Havnelageret ved Børsen. Arbeidet har gitt nytt innblikk i sjøbodfundamenter, bryggekonstruksjoner, utfyllinger og gamle sjøbunnslag fulle av gjenstander kastet eller mistet over bord fra fartøyer i området sør for 16- og 1700-tallets søndre brygge.

Arkeolog Desmond O`Leary dokumenterer profil. Foto: Tori Falck/NMM

16. mars kom et nytt og etterlengtet tilskudd til gjenstander og konstruksjoner i form av den første båten som er funnet i tilknytning til Christianias eldste havneanlegg. Båten ble funnet under tykke sagflislag under fundamentene til Olsen-bryggen som antagelig ble fylt ut og bebygd med sjøboder en gang i siste halvdel av 1700-tallet.

Funnsituasjon for båtvraket ved Havnelageret. Vraket er plassert midt i bildet. Foto: Tori Falck/NMM

Litt om funnet

Båten er klinkbygd i eik, og ser ut til å ha vært oppimot 8-10 meter lang opprinnelig. Det er bare deler av kjølen og de tre nederste bordgangene styrbord forut som er bevart. Men, forhåpentligvis vil dette sammen med løse deler samlet inn i området rundt gi oss verdifull informasjon om størrelse, form og bruk av mindre fartøy i byen Christianias første århundre.

Arkeologer fra NMM undersøker båtvrak fra Havnelageret. Foto: Tori Falck/NMM

Undersøkelsene fortsetter, og det gjenstår å se om flere fartøyer dukker opp som sammen med gjenstandsmateriale og gamle brygger kan gi oss ny viten om båtkonstruksjon og frakt av last, folk og fe til og fra Christiania på 1600 og 1700-tallet.

Senketunnelprosjektet ved Havnelageret

Museet står nå for utgravninger av gamle kaianlegg fra 1700-tallet i området ved Havnelageret og Børsen i Oslo. Gravingen på Havnelageret er en fortsettelse av Senketunnelprosjektet, som startet ved NMM i 2005. Dette er noe av det våre arkeologer har avdekket underveis i utsjaktingen av Statens Vegvesens rampe til Bjørvikatunnelen.

Fra åpen sjø til travel småhandel og dagens trafikkerte vei

Til nå dreier utgravningene seg om å avdekke rester av gamle sjøboder, kaianlegg og gjenstander. 16. mars ble det også funnet et båtvrak under bryggene (se oppdatering ovenfor). Det er også funnet krittpiper, glass og keramikk som ble kastet eller mistet i sjøen på denne tiden.

I løpet av 1700-tallet ble det bygget brygger og hus som stakk ut i sjøen nettopp i dette området. Det utgravde området krysser over Olsenbryggen og det gamle Sadelmakerhullet som var et nesten lukket, lite basseng hvor byens fiskebrygge var lokalisert helt frem til bassenget ble utfylt i begynnelsen av 1900-tallet. Her nede ved vannet ble det handlet med fisk, ved og andre varer fra mindre båter. Det må ha vært et livlig oppbud av folk som kom sammen ved havna for å kjøpe og selge, og sikkert slå av en prat.

Kvernstein og arkeologer i feltet.

Henrik Wergeland

Da Henrik Wergeland bodde på Grønlia under Ekebergåsen, pleide han å ro eller seile over Bjørvika for å komme seg på arbeid i sentrum. Han fikk lov til å sette fra seg årer og seil på et bevertningssted i Skippergata. Der møtte han Amalie Sofie Bekkevold og de to giftet seg siden. Den ene av Wergelands årer kan sees den dag i dag på veggen på Kafe Grei. Under arbeidene har vi funnet en åre ved bryggene som Henrik Wergeland fortøyde ved. Kanskje er det den andre åren som han har mistet på sjøen i det han var på vei opp på land?

Undersøkelsesmetode og dokumentasjon

Vi dokumenterer ulike lag, gjenstander, murer og kaianlegg samtidig som rampen bygges. Det meste blir grovt gravd frem med gravemaskin, og deretter renset frem med spade og krafse av arkeologene. I tillegg til gjenstander som keramikk, flasker, krittpiper og sko har vi også funnet flere kvernsteiner som er gjenbrukt som byggemateriale i murene på bygningene på Olsenbryggen.

Opprensking av kvernstein. Lotte Carrasco graver.

Vi tar geo-refererte loddfoto fra kran eller lift. Siden legges bildene inn sammen med nøyaktige digitale innmålinger. Siden fotoene er geo-refererte er det da mulig å legge gamle kart under våre bilder og innmålinger. Nedenfor kan du se et av resultatene fra denne formen for dokumentasjon. Ettersom anleggene forsvinner er det viktig å ta vare på resultatene for ettertiden og slik kunne formidle mer om havna slik den så ut før.

Innmålt bygg på gammelt kart.

Havna ca 1860.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Statens Vegvesen informerer om Havnelagerkrysset her.

Kontakt: Hilde Vangstad, Prosjektleder Havnelageret