Samarbeid med fritidsdykkere
Undervannsarkeologien hadde ikke hatt mye å stille opp med om det ikke var for meldinger om funn fra dykkere. De mest kjente vrakfunnene er gjort av fritidsdykkere og det var disse som gjorde at det på 1990 – tallet ble stablet på beina noen få stillinger øremerket undervannsarkeologi i Norge.
Artikkel av Pål Nymoen, forsker og maritim arkeolog ved NMM.
Arbeidsfeltet er enormt og det er veldig mye ugjort. Jeg vil for eksempel anslå at ca 90 % av de kulturminnene under vann vi vet om er fra tiden etter år 1600. Dette er jo åpenbart et kildeproblem. Våre kyster er trafikkert siden steinalderen men kunnskapsstatus basert på kjente funn gjør oss henvist til å forske mest på siste 400 års sjøfartshistorie. Her må noe gjøres. Vi må finne ut mer om den virkelig gamle sjøfarten, med hjelp fra deg som dykker er det mulig og du er herved invitert til å bli med!
I forbindelse med et forskningsprosjekt som baseres på skipsforlis med helt spesiell og evigvarende last, har jeg stort behov for hjelp fra alle dykkere som har sett noe - eller kommer til å se noe som ligner denne lasten. Kanskje du har funnet rester av mer enn 1000 år gammelt forlis – uten å vite det ?
- Kvernstein og brynestein.jpg
Det dreier seg om skipslaster med steinsorter som over en svært lang tidsperiode var viktige handelsvarer og såkalt "trading ballast" i fartøy fra Norge. De mest kjente og etterspurte varene er brynestein til kvessing av sverd og andre eggverktøy, kvernstein til å male korn på og kleberstein til gryter, støpeformer og bygningsstein. Klebersteinen har en glatt blågrå overflate mens bryner og kvernstein er lysere med ru overflate og er ofte laget av kvartsskifer og granatglimmerskifer Fra undersøkelser i kjente steinbrudd og utgravninger i handelssteder rundt om i Europa vet vi at steineksporten hadde et stort omfang. Tusenvis av fartøy har seilt fra Norge med disse varene som del av lasten. Siden stein også ble brukt som ballast, tror jeg dessuten at det kan ha vært vanlig å ha for eksempel brynestein liggende i bunnen av båten nærmest permanent og at varen nødvendigvis ikke ble solgt i første og beste havn. Eksempelvis ble det kjente Klåstadskipet fra vikingtid funnet med slik last om bord.
De funnstedene jeg har undersøkt så langt ligger oftest eksponert til på ytterkysten, områder der det er fint å dykke men der kraftige nedbrytningsprosesser i form av erosjon og pælemark effektivt har fjernet mesteparten av spor etter forlis - særlig de virkelig gamle. Men de finnes! Det er her steinlastene viser seg å være meget interessante både som indikator på hvor man må lete mer, og som direkte kilde til kunnskap om handel og sjøfart i jernalder og middelalder. Med geologiske analyser er det mulig å bestemme hvor disse steinlastene kommer fra og dette åpner for svært interessante forskningsmuligheter.
Problemet er å finne dem. Steinvarene har i mange tilfeller "gått i ett" med sjøbunnen, delvis begravd, og ofte begrodd av kalkalger, blir de lik annen stein og bare formen kan avsløre dem. Men det er også noe med at du finner det du ser etter, så ”still inn blikket”, fokuser på stein med spesielle former! På bildene ser du eksempler på former og steinvarer, kan du huske å ha sett noe lignende under vann ?
- Dykker med funn av bryne.jpg
Etter at denne "etterlysning" ble publisert i bladet Dykking, nr 6 2009 har det kommet inn flere interessante funnmeldinger og listen over vrak og skipslaster med enten kvernstein, brynestein eller kleber har vokst. En foreløpig oversikt ble presentert på årets MAIN konferanse og det vil etterhvert komme artikler og raporter fra undersøkelsene av disse nyoppdagelsene. I dette arbeidet legges det stor vekt på samarbeid med dykkere, de som har funnet de enkelte steinlastene.
Kontakt: Pål Nymoen
