Norsk Maritimt Museum: et markant og viktig byggverk

Dionysos på Bygdøy

Arkitektene Trond Eliassen & Birger Lambertz-Nilssen og medarbeider Stein Nord viste med bygningene for Norsk Maritimt Museum at utsøkt materialfølelse og sans for tradisjonsrikt murerhåndverk kunne kombineres med moderne form og rasjonell organisering av utstillingsrom, restaurant og kontorer. Håndslått tegl, kobber og oljet furu var materialer som arkitektene ”gjenoppdaget” etter en lang periode da arkitekturen var dominert av bygninger i betong, stål og glass. Skråstilte veggfelt, spennende vinduskarnapper og murte terrasser myket opp bygningen og bandt den til bakken. Arkitektene ville for all del unngå at bygningen fremstod som en kjedelig ”boks på en gressplen”.

Eliassen & Lambertz-Nilssen

Trond Eliassen, f. 1922, var sønn av en av Oslos ledende arkitekter. Birger Lambertz-Nilssen var et år yngre. De var begge utdannet ved ”Statens Arkitektkurs” i Oslo (senere Arkitektur og -designhøyskolen i Oslo), der de hadde Knut Knutsen som lærer. De ble sentrale personligheter i en generasjon arkitekter som fikk oppgaven å gjenreise landet etter krigen. I 1949 dannet de eget firma etter å ha hatt noen læreår bl.a. hos arkitektene Bjercke & Eliassen. Firmaet Eliassen & Lambertz-Nilssen eksisterer fortsatt som et av landets største arkitektkontorer.

Arkitekturstrid mellom Apollon og Dionysos

Arkitekturdebatten på 1940- og 1950-tallet var preget av striden mellom Apollon og Dionysos. Apollonerne holdt på at arkitektens oppgave var å lage en bygning med tilstrekkelig tørr, trekkfri og godt belyst gulvplass til lavest mulig kostnad. Rasjonell arkitektur var også vakker arkitektur – ”form følger funksjon”. Dionysos-fraksjonen mente at byggverk også måtte ha en sanselig dimensjon, som appellerte til følelsene mer dirkete. Lys og skygge, veggflatenes materialvirkning, detaljering og den håndverksmessige utførelsen var virkemidler for å gjøre bygningene menneskevennlige og skape gjenkjennelse og trygghet hos dem som ferdes der.

Teglbyggingskunsten i Norden nådde et høydepunkt med den svenske arkitekten Ragnar Östberg, hvis Stadshus i Stockholm (ferdig 1923) var en oppvisning i teglets muligheter og kvaliteter. Trond Eliassens far Georg Eliassen hadde vært assistent hos Östberg på Stadshuset, og det var i farens firma Bjercke og Eliassens de unge arkitektene fikk sin første praksis. Læreren Knut Knutsen introduserte sine studenter for en ny generasjon finske og svenske arkitekter med forkjærlighet for tegl: Alvar Aalto, Sigurd Lewerentz og Peter Celsing, som alle ble berømte for materialbruken og romvirkningen i sine teglhus.

Prisbelønnet bygning

I Norge ble Eliassen & Lambertz-Nilssen fanebærerne for den nye teglarkitekturen og Norsk Maritimt Museum er et av arkitektenes mest markante byggverk.  Byggetrinnene 1957-1974 er belønnet med to prestisjetunge priser:

• A.C. Houens fond for god arkitektur
• Harald Sundts prisbelønning for fremragende privatbygging i Oslo

Tekst: Peder Figenbaum.