Modellen forteller

Sildebyen Haugesund

Vårsilda ga grunnlaget for en helt ny by på Vestlandet. Fra 1800 til 1952 kom et rikt innsig av gyteklar sild til kysten. En lov fra 1840 ga enhver rett til å drive handel på landet. Kort etter slo kjøpmenn seg ned tett på det beste sildefisket utenfor Karmøy. En tettbebyggelse vokste frem ved sundet som skilte Hasseløy og Risøy fra fastlandet. I 1855 fikk Haugesund status som ladested og i 1866 full kjøpstadsrett. Ved folketellingen i 1835 bodde det 37 mennesker på den kommende byens grunn. I 1865 hadde tallet økt til 3200 og i 1916 hadde byen 14 900 innbyggere. Nå bor det ca. 34 000 mennesker i Haugesund.

Sild = kapital

Sildeeksport ga støtet til Haugesunds skipsfart. Fersk sild lagt ned på is ble fraktet til britiske og nordtyske havner. Til dette trengtes raske dampskip. Lokale redere bygget opp en stor virksomhet i de gode årene fra 1897 til utbruddet av første verdenskrig.Utenom sildesesongen gikk skipene i nordsjøfart.

Jobbebyen Haugesund

Enkeltskipselskaper var normen i Haugesund. Rederne hadde en mindre eierandel/part i det enkelte selskap/skip, men var disponenter for en rekke slike selskaper. I fredstid fungerte dette bra, men ikke i krigs- og krisetider. Da konjunkturene var på topp under første verdenskrig –“jobbetiden” – investerte haugesundere i skipsaksjer. Aksjonærene trumfet gjennom store utbytter, som ble investert i nye skip.

Bare noen få klarte seg

Jobbingen hadde sin pris: mange skipsaksjeselskaper gikk konkurs etter “krakket” i 1920. Rederne hadde overinvestert og hadde ikke reserver til dårlig tider. Mellomkrigstiden ble tung og vanskelig for skipsfarten i Haugesund. Konkurs fulgte konkurs. Rederiene rev med seg tre av byens fire banker i fallet. Den fjerde ble overtatt av bergensere. Mange rederier etablert under gullårene 1914-1920 var borte innen 1930.

Knut Knutsen O.A.S.: Motstrøms i medgang - og motstrøms i motgang

I 1897 kjøpte Knut Knutsen O.A.S. (1871-1946) sitt første skip til, en tremastet bark. Skipet gikk inn i familievirksomheten Brødrene Knudsen. Firmaet var startet av faren og onkelen, Ole Andreas Knudsen (1828-1908) og John Knudsen (1835-1908). De hadde jobbet seg opp fra notbas under sildefisket til sildesaltere, eksportører og skipsredere.
Knut Knutsen O.A.S.’ politikk var å eie skipene selv og heller ha færre skip i flåten. Det stod han seg på etter første verdenskrig; han slapp aksjonærenes mas om utbytte. Rederiet satt med en enorm kontantbeholdning og tålte magre år med lave frakter etter 1920.

Da fraktene steg, var Knut Knutsen O.A.S. i posisjon til å bygge opp landets fjerde største rederi, med tankskip og linjefart på Syd- og Nord- Amerika som spesiale. Knut Knutsen O.A.S.’ sønn Ole Andreas Knutsen (1899-1993) drev rederiet med suksess innen linje- og tankfart fra 1947 til 1970-tallet. Selskapet maktet imidlertid ikke både tankkrisen i 1973 og omstillingen til containertransport innen linjefarten, som kom samtidig. Man hadde for mange og for store tankskip og en flåte av gammelmodige – men nye! – linjeskip. I prinsippet skilte ikke disse seg fra M/S MARTIN BAKKE fra 1935. Rederiet ble omstrukturert i 1982 og 1984 og fikk nye eiere som var hentet utenfor familien Knutsen. I dag driver rederiet tankfart med spesialskip.

Knut Knutsen O.A.S.: Hjembyens velgjører

Knut Knutsen O.A.S. ble Haugesunds rikeste mann. Posisjonen ble bekreftet gjennom donasjoner til gode formål i fødebyen. På sølvbryllupsdagen i 1918 ga ekteparet Knutsen en million kroner til veldedighet. På sin 50-arsdag i 1921 donerte Knut Knutsen O.A.S. nok en million til nytt rådhus. I 1947 ga enken Elisabeth Knutsen samme sum til utsmykking av rådhuset og fontene på Rådhusplassen.

Hva betyr så O.A.S.? Knud Knudsen – som han var døpt – ble født i en brytningstid, da etternavnet skiftet fra å være farsnevnelse (patronym) til å bli slektsnavn. Faren Ole Andreas Knudsen hadde navn etter sin far, Knud Christoffersen (1792-1843), og ga sønnen Knudsen-navnet. I tråd med ny rettskivning ble den bløte “danske” d’en i Knud skiftet ut med en hard “norsk” t. Med tillegget O.A.S. ville Knut Knutsen vise at han var Ole Andreas sønn.

Knutsen Line: linjefart på Nord- og Sør-Amerika

“Bakkebåtene” gikk i rederiet Knut Knutsen O.A.S.’ linjefart på Nord- og Sør-Amerika. Journalist Peter Valvik, redaktøren i Haugesund Dagblad, var med M/S MARTIN BAKKE en rundtur til Sør-Amerika i 1957/58. Göteborg var linjens startpunkt. Valvik forteller hvordan rommene ble fylt med elektriske kabler, kjøleskap, papir av alle slag, også avispapir i ruller, glassvarer og kjemikalier, personbilder og lastebiler, både Volvo og Scania Vabis, traktorer og en rekke andre ting. Alt skal til Sør-Amerika, meget til Callo i Peru, men ellers skal det losses langs hele kysten. Og vi er ikke ferdig her. Vi skal supplere i København, i Bremen, i Hamburg og i Antwerpen. Så når vi endelig legger utpå Atlanteren er vi nok noen penger verdt. I Kattegat 31. oktober 1957.

Valvik skriver i sin avis: Millioner av mennesker fra den gamle verden har reist denne veien. Mange fordi de hadde noe de ville glemme, noe de ville bort fra, mange fordi de ikke fant livsmuligheter i sitt eget land og ville begynne et nytt liv i en ny verden, og noen fulgte bare den dragningen drømmen om eventyret gir. I Nordsjøen, 5. november 1957.

Utstillingen ble først vist fra 23. juni til 12. august 2010, for deretter å bli satt opp igjen 27. september og ble så vist til 15. desember 2011.